Skikk, bruk og sosiale medier

Først og fremst: jeg er ikke en av de som er mest avhengige av sosiale medier. Jeg logger meg inn på facebook et par ganger om dagen, men det er det.

Grunnen til at jeg opprettet en facebook-profil var i utgangspunktet at jeg ville holde kontakten med folk jeg møtte langt utenfor mitt eget fylke (for ikke å snakke om land). I ettertid har det vist seg å være en fin måte å kommunisere på også, hovedsakelig gjennom mail- og chattesystemet (for min del).

Det er sjeldent at jeg skriver inn kommentarer eller kommenterer andres bilder eller kommentarer, fordi jeg har vansker for å fortelle noe helt uten mål og mening. For eksempel vil jeg aldri legge ut kommentarer av typen ”ser på tv” eller noe sånt. For hvem i all verden er det som egentlig bryr seg om det?

Unntaket er med andre ord ting som er viktige for meg, og som jeg vet at andre også interesserer seg for (om ikke alle, så i hvert fall noen). Et godt eksempel er valgnatten da de rødgrønne ble gjenvalgt i regjeringen. Da var jeg til og med en aktiv ”twittrer”…

Kort sag: jeg bryter ikke lover eller normer på nett, siden jeg ikke publiserer så mye offentlig i det hele tatt. For jeg tror at jo oftere man legger ut kommentarer, jo mindre tenker man på hver enkelt kommentar. Og da blir terskelen lavere for hva man publiserer.

Det finnes mange historier om mobbing gjennom sosiale medier. Selv i fylkesrådet har det avisene kaller ”hetsing” forekommet gjennom facebook. Nå kom det riktignok fra et parti som stadig for kritikk for å være useriøse (og det er velfortjent etter min mening), men det viser likevel en negativ trend.

Selv om jeg ikke akkurat er noen ekspert på denne kommunikasjonsformen har jeg et godt (?) tips til dere som vil publisere noe. Det er at dere tenker gjennom spørsmålene ”ville jeg sagt dette ansikt til ansikt?” og ”er det realistisk at dette kan mistolkes på en negativ måte av noen andre?”. For du kan faktisk bli straffet hvis du sier feil ting på feil måte.

20- og 30-tallets propaganda

Perioden mellom de to verdenskrigene var en tid med store forskjeller. På 20-tallet var Europa (særlig Tyskland) i en økonomisk krise, samtidig som amerikanske børsverdier steg og steg. Det nyetablerte kommunistregimet i Sovjetunionen ble også sterkere, og begynte å markere seg i enda større grad som en kontrast til USA (selv om samarbeidet ble sterkere og sterkere helt frem til 1945). Og i 1929 oppsto krisen i USA også, da aksjemarkedet kollapset og førte til enorme tap for både enkeltpersoner og bedrifter.

I det neste tiåret var det dermed gjenoppbygging av samfunnsstrukturen som var hovedagendaen i den vestlige delen av verden. Franklin Roosevelt fremmet den samme kapitalismen som det var før krisen i USA, Stalin styrte Sovjetunionen med kommunistiske jernhånd og Hitler ble valgt som øverste leder av Tyskland med sin nazistiske politikk.

Siden samtlige av ideologiene var (og er) veldig ekstreme på hver sin måte, var det vanskelig å få alle innbyggerne med seg. Derfor ble propaganda i stor skala et vanlig fenomen. I Sovjet og Tyskland var det også vanlig å endre på historiebøkene hvis det var noe der som kunne antyde at ideologien ikke var perfekt.

Mitt budskap til verden

Pop art

Pop art, en forkortelse for populærkunst, er en kunstform som oppstod midt på 50-tallet i USA og Storbritannia. Den både var og er en svært omdiskutert kunstform, fordi den baserer seg på at alt kan være kunst bare man tar det ut av sin vanlige sammenheng. Pop art-en kom som en reaksjon på den abstrakte ekspresjonismen som hadde dominert den amerikanske kunstverdenen de siste 20 årene. Den nye kunststilen gikk tilbake til det enkle og hverdagslige, i motsetning til stort sett alle andre kunstformer.

Den mest berømte pop art-kunstneren er nok Andy Warhol (også kjent som ”The pope of pop”). Den mildt sagt spesielle amerikaneren var veldig eksperimentell og i tillegg til å lage vanlige bilder var han også med på å lage mange filmer. De to hovedassosiasjonene mine til Andy Warhol er de to mest berømte bildene hans. Det første er en bildecollage med ni bilder av filmstjernen Marilyn Monroe. Ved hjelp av silketrykk har Warhol klart å sette på forskjellige fargekombinasjoner på alle de fire bildene. Det andre kunststykket hans jeg tenker på er et bilde av en boks med tomatsaus, som ser mest ut som en reklame. For meg kan du mene hva du vil om bildet kan regnes som kunst eller ikke, men for meg er uansett utrolig fascinerende at noe så enkelt og vanlig som dette kan bli verdensberømt.

Sammen med Andy Warhol er det en pop art-kunstner til jeg visste om selv før vi begynte med det på skolen. Han heter Roy Lichtenstein og kom også fra USA. Han Gjennombruddet hans kom helt på starten av 60-tallet, og verkene hans kan kjennes igjen ved at de er veldig tegneserieinspirerte. Ikke bare har de skarpe streker og store kontraster, men noen ganger også snakke- eller tenkebobler (som for eksempel ”Drowning Girl” fra 1963).

Jeg må innrømme at jeg ikke forstår meg helt på pop art, fordi det virker som motivene på bildene er ganske tilfeldige. De er kanskje ikke det egentlig, men det virker ofte som det er tilfellet. Men jeg vil likevel ikke konkludere med at det ikke kan regnes som kunst. For slik jeg har forstått det handler kunst om å skape reaksjoner, og da er det ingen tvil om at selv en boks med tomatsaus kan regnes som kunst…

Wear flowers in your hair

For nesten 40 år siden fikk hippiekulturen sitt gjennombrudd. Midt i en periode sterkt preget av kriger (særlig den i Vietnam) og våpenkappløp oppstod gjengen som byttet ut hæren med hasj, moral (i hvert fall samfunnets) med marihuana og skuddsalver med syre/LSD. For å oppnå fullstendig innsikt gikk det med store mengder illegale substanser, men samtidig må de aller fleste ”normale” mennesker kunne innrømme at de hadde et bedre syn på menneskeheten enn mange andre…

Mitt inntrykk av hippiekulturen har kommet gjennom tre ting: film, musikk (blant annet Woodstock) og GTA: San Andreas (derav tittelen på innlegget). For meg symboliserer de ikke bare ”peace n’ love”, men også frihet, fryktløshet, glede og håp. Usedvanlig kreative konspirasjonsteorier hører forresten også til, men det er det jeg vil frem til her…

Jeg synes derfor at filmversjonen av ”Hair” treffer ganske bra, hvis mitt inntrykk av hippiene er mer eller mindre korrekt. Kor toppsummert handler det om en bondesønn fra Oklahoma, Claude, som drar til New York for å være der i et par dager før han skal inn til militæret. Der møter han en gjeng hippier, og han blir umiddelbart fascinert av deres levemåte. Han blir forelsket i en jente som ikke er med i gjengen, men som derimot bor hos sin svært konservative familie. Hovedkonflikten i filen er med andre ord kampen mellom de konservative og hippiene som har vidt forskjellige syn på moral.

På 60-tallet var samfunnet fortsatt veldig konservativt, og målet med livet var å få en respektabel jobb og en familie. Autoriteter var viktige for samfunnet, og militæret var en viktig arbeidsgiver på grunn av den kalde krigen. Religion var (og fortsatt er mange steder, særlig i USA) en sentral del av livet, og samfunnets moralkoder ble hentet derfra. Med andre ord var hippienes livsstil et slags opprør mot samfunnet på samme måte som punk, og det kommer tydelig frem i filmen “Hair”.

Punk

Stilen “punk” oppstod mellom  60- og 70-tallet i USA og Storbritannia. Kunststilen handler om å gjøre opprør mot alle former for autoriteter, og dens store mål er å skape fullstendig anarki (det motsatte av hierarki). Punk-stilen handler om å gjøre alt selv (ikke vær avhengig av designere, plateselskaper, eller lignende) og å sjokkere/skremme omgivelsene for å få oppmerksomhet.

Etter hvert ble punken likevel “mainstream”, etter at band som Ramones (USA), Sex Pistols og The Clash (begge England) slo igjennom stort. Førstnevnte er utvilsomt mitt favorittpunkeband, og dette er en av de beste sangene etter min mening.

Punkemusikk er ikke favorittsjangeren min, men det hender at jeg hører på blant annet Ramones, Sex Pistols og Turbonegro. Jeg hører derimot en del på annen musikk fra 70-tallet, som AC/DC, The Who, Led Zeppelin og Jimi Hendrix.

Hvilket band synes du er best? STEM HER

“Bonzo goes to Bitburg” var, som de fleste andre sanger i denne sjangeren, en protestsang. “Bonzo” refererer til Ronald Reagan, som fant ut at det var en god ide å besøke en kirkegård hvor det lå flere tidligere medlemmer av SS (tysk spesialpoliti under 2. verdenskrig).

To andre sanger som jeg mener de fleste bør vite om fra denne stilen er:
The Clash – London Calling

Sex Pistols – Anarchy in the UK

80-tallsmontasje og ulike stilarter

“Tradisjonell” betyr gammeldags eller at noe gjøres på samme måte som det har blitt gjort mange ganger før, for eksempel klassisk musikk og programmer som “Norge Rundt”. Selv for nytenkende kunstnere spiller det tradisjonelle en stor rolle fordi det gamle legger grunnlaget for det nye.

“Moderne”  betyr nytenkende, samtidig som det gjenspeiler det daværende samfunnet, for eksempel populærmusikk og nyhetssendinger på TV. Modernisme preges ofte av troen på det frie individet, kritisk og/eller fornuftig tenking og menneskests fremskritt.

“Postmoderne” betyr fremtidsrettet, eller noe som gjenspeiler hvordan kunstnerens/produsentens fremtidsvisjon er, slik som punken var på 60/70-tallet og som reality-TV. Postmodernisme fungerer som en motsetning til den modernistiske kunsten, fordi fremtidens kunst vil alltid være en reaksjon på dagens kunst.

Copyright

Den gode, gamle copyrightlogoen

Internett er et genialt medium med store friheter og enorme muligheter, men det har oppstått i stort problem: Copyright.  Eller nei, ikke copyrighten i seg selv, men den til tider ekstreme håndhevingen av disse reglene. Jeg har ikke problemer med å forstå at kunstnere og artister ønsker å bli kreditert for sine kreative evner, men nå synes jeg det har gått for langt!

Hvorfor i all verden skal man måtte betale for å få lov til å reklamere for andre i ikke-kommersielle produksjoner? Så lenge man sier hvor/hvem det kommer fra er det jo ikke noe problem.

Hva blir det neste? Skal det ikke være lov å publisere et bilde på facebook fordi en av personene på bildet har en merkevaregenser hvor logoen vises? At vi ikke kan publisere en film fordi det er en scene hvor det står en merkevarebrusflaske i bakgrunnen? Eller fordi skuespillerne går forbi lokalene til en butikkjede, slik at logoen vises?

Jeg synes dagens regler er destruktive både for internettkulturen og faktisk for artistene/kunstnerne selv

For jeg tror ikke at klipp som dette på youtube fører til at Steve Harris & Co taper så veldig mange pund! Og det samme gjelder alle andre artister også (forresten har Iron Maiden faktisk mye av musikken sin ute på youtube, men andre band derimot…)

Konklusjon: Copyrightreglene er utdatert og bør forandres!

Og ikke slik de gjorde sist…

 

Henrik

90-tallet

Nå beveger vi oss med stormskritt mot et nytt tiår og mange ser fremover med både forhåpning og bekymring. MEN: det spiller ingen rolle akkurat nå, for nå skal jeg istedenfor se bakover i tid. Jeg ble riktignok født i 1992, og var dermed opptatt av andre ting enn å analysere datidens samfunn, men noen forskjeller fra nåtiden har jeg likevel fått med meg.

90-tallet for meg var en vakker tid da musikken stort sett var råtten (noen hederlige unntak var det heldigvis, som f. eks. Nirvana), USA var #1 (som sannsynligvis skyltes at de hadde en president som f. eks. klarte å uttale ”nuclear program” noenlunde korrekt og som ikke brukte egne bibeltolkninger som bakgrunn for utenrikspolitikk), Windows 98 var hi-tech og Norge var ”teh 1337” i all form for vinteridrett, fotball og kvinnehandball. Rosenborg nøt også av total dominans mot både norske motstandere og noe større lag som AC Milan og Real Madrid.

http://henrikpm.wordpress.com/wp-admin/post.php?action=edit&post=5

Ellers fikk NRK selskap av TV2 og vinter-OL ble arrangert på Lillehammer. Ifølge alle eksperter har sistnevnte hatt en kjempeeffekt på å promotering av Norge, men siden jeg egentlig ikke har følt meg løpt ned av turister tar jeg det med en god klype salt. I tillegg er mange, særlig i USA, også overbevist om at Norge er hovedstaden i Sverige og isbjørner løper rundt i gatene, så noe promoteringen har tydeligvis slått feil.

Og sist, men definitivt ikke minst, forsvant den store bjørnen i øst, Sovjetunionen, raskere enn en kake i kantina.

 

Henrik

Hei

Hei

Velkommen til min blogg  .

Jeg skulle gjerne skrevet masse rart her akkurat nå, men jeg kommer ikke på noe i farten.

Så derfor: “Stay tuned”

NB!
Jeg kommer til legge ut mange linker på bloggen for å vise hvor jeg henter informasjonen fra (i tillegg til lærebøkene).
Jeg vil derfor understreke at jeg ikke har ansvaret for det som publiseres på sidene jeg legger linker til.